Test: Folkemusikkspalta (som artikkel)

HANEFAR HØGT OPPI FAGERLI

Tekst: Bente Bogen

Denne skjemtevisa handler om en unge som blir irettesatt med fysisk avstraffelse av moren sin. Sangen er i slekt med visa «Lille kattepus», hvor mammaen avstraffer kattungen med slag på halen fordi den «stjeler» melk av henne. Det er jo som kjent forbudt å slå barn i oppdragelsen, så hvorfor «Lille kattepus» fremdeles er så populær, kan være vanskelig å forstå. Kanskje det grufulle og iboende paradokset, at kattungen faktisk får slag for å gjøre noe så uskyldig og naturlig som å suge melk av moren sin, kan være en grunn til at den er litt spennende. Samtidig forstår vi at ungen kanskje er for masete og kravstor og trenger å bli satt på plass fordi den presser grensene til moren. Så sangen inneholder noe av interesse både for store og små, og så er melodien fin og morsom å synge, da.

På samme måte som i «Lille kattepus», er det en «lovbryter» i «Hanefar høgt oppi Fagerli», men denne gangen er det en hane. Han er nok litt av en spradebasse, som pynter og flotter seg og tester ut grenser. Tydeligvis er hanen en ungdom, selv om han kalles hanefar. For han har en mor, som straffer ham med juling når han går på vift med en jente og kommer for seint hjem. Korporlig avstraffelse i denne sangen også, altså. Derved berører vi et tabu som gjør at vi grøsser og rister på hodet fordi vi vet at moren går over streken. Og så kan vi prise oss lykkelige for at en sånn barneoppdragelse er historie, eller i alle fall bør være det. Samtidig er det en liten porsjon med humor der også, i morens kontante reaksjon. For å ta brodden av det hele, kan man til avslutning fryde seg over å synge «au, au, rompen min» med klagende og ynkelig stemme.

Sangen kan gjøres med å humpe barnet opp og ned på fanget og så ta i litt ekstra på «au, au, rompen min!».